Beskyttelse av tigere – slik jobbes det for å redde arten

For hundre år siden fantes det trolig rundt 100 000 tigre i naturen. I 2010 var tallet nede i omtrent 3 200. Tigeren har mistet over 90 prosent av sitt opprinnelige leveområde.

Heldigvis jobber en rekke land og organisasjoner målrettet for å snu utviklingen, og arbeidet har begynt å gi resultater.

I denne artikkelen ser vi på hvorfor tigeren trenger beskyttelse, hvilke metoder som brukes, og hvordan det gikk med det store internasjonale målet om å doble antallet ville tigre.

Hvorfor trenger tigeren beskyttelse?

Tigeren er oppført som truet på den internasjonale rødlisten til IUCN. Nedgangen skyldes særlig fire forhold:

• Krypskyting. Tigre jaktes ulovlig for skinn og kroppsdeler, blant annet til bruk i tradisjonell medisin.
• Tap av leveområder. Skog og gressletter forsvinner til fordel for jordbruk, veier og byggevirksomhet.
• Ulovlig handel. Tiger og tigerdeler omsettes på et lukrativt svart marked.
• Konflikt med mennesker. Når leveområdene krymper, øker sammenstøtene mellom tiger og folk.

Å beskytte tigeren handler derfor om langt mer enn dyret selv. Som topprovdyr holder tigeren økosystemet i balanse. Du kan lese mer om hva som skjer hvis tigeren blir utryddet i egen artikkel.

Slik beskyttes tigrene

Arbeidet med å bevare tigeren bygger på flere metoder som utfyller hverandre.

Vernede områder og tigerreservater

Et av de viktigste tiltakene er å opprette og drifte vernede områder der tigeren kan leve i fred. India var tidlig ute med programmet «Project Tiger», som i dag omfatter over 50 tigerreservater. Slike områder gir tigeren plass, byttedyr og beskyttelse mot jakt.

Overvåking

For å hjelpe tigeren må man vite hvordan bestanden utvikler seg. Forskere bruker viltkamera som fotograferer dyrene automatisk, og fordi hvert individ har et unikt stripemønster, kan de kjenne igjen enkelttigre.

I tillegg hentes DNA ut fra avføring, og det gjennomføres systematiske tellinger. Slik overvåking gjør det mulig å følge utviklingen og sette inn tiltak der det trengs.

Kamp mot krypskyting og ulovlig handel

Rangere patruljerer vernede områder for å stanse krypskyttere. Samtidig arbeides det internasjonalt mot den ulovlige handelen med tigerdeler.

Internasjonal handel med tiger er forbudt gjennom CITES-konvensjonen, der tigeren står på den strengeste listen (liste I).

Leveområder og korridorer

Tigeren trenger sammenhengende landskap. Når leveområder deles opp, blir bestandene isolerte. Derfor arbeides det med å knytte områder sammen med såkalte korridorer, slik at tigre kan bevege seg trygt mellom dem, også over landegrenser.

Samarbeid med lokalsamfunn

Varig vern krever at menneskene som bor nær tigrene, får noe igjen for det. Tiltak som reduserer konflikt og skaper inntekter, for eksempel gjennom naturbasert turisme, gjør at lokalbefolkningen får interesse av å ta vare på tigeren.

TX2 – det globale målet om å doble antallet tigre

I 2010 møttes alle de 13 landene der tigeren lever, til et toppmøte i St. Petersburg i Russland. Der ble de enige om et av de mest ambisiøse naturvernmålene som noen gang er satt for én enkelt art: å doble antallet ville tigre innen 2022, som er et tigerår i den kinesiske kalenderen. Målet fikk navnet TX2, altså «tiger ganger to».

Så, hvordan gikk det? Det globale målet om en dobling ble ikke nådd fullt ut, men den hundre år lange nedgangen ble snudd. Fra rundt 3 200 tigre i 2010 steg tallet til om lag 3 900 i 2016, og videre oppover mot 2022.

Flere land lyktes med å doble sine bestander, mens andre gikk tilbake:

Nepal ble det første landet som doblet bestanden, fra 121 tigre i 2009 til 355 i 2022. Samtidig gikk tigrene tapt i deler av Sørøst-Asia, og i land som Laos og Kambodsja regnes de ville tigrene i dag som utdødd.

Organisasjoner som jobber for tigrene

Flere organisasjoner arbeider for å bevare tigeren. Naturvernorganisasjonen WWF står bak TX2-arbeidet, mens Global Tiger Forum og forskningsmiljøer bidrar med kunnskap og koordinering. IUCN vurderer artens status, og myndighetene i de enkelte landene, som indiske NTCA, står for det praktiske vernearbeidet.

Mange av disse organisasjonene tilbyr muligheter for privatpersoner til å støtte arbeidet, for eksempel gjennom medlemskap eller symbolsk «adopsjon» av en tiger.

Veien videre

Selv om utviklingen har vært positiv, er situasjonen fortsatt sårbar. Etter at TX2-perioden ble avsluttet med et nytt toppmøte i Vladivostok i 2022, ble arbeidet ført videre gjennom et nytt rammeverk, Global Tiger Recovery Programme, som gjelder for perioden 2022–2034.

Fokuset framover er ikke bare på antall, men også på å utvide tigerens leveområder og på hvordan mennesker og tigre kan leve side om side. Fortsatt vern er avgjørende for at framgangen ikke skal gå tapt.

Ofte stilte spørsmål om beskyttelse av tigere

Hvorfor er tigeren truet?
Hovedårsakene er krypskyting, tap av leveområder, ulovlig handel med tigerdeler og konflikt med mennesker. Tigeren har mistet over 90 prosent av sitt opprinnelige leveområde.

Hva var TX2-målet?
TX2 var et globalt mål satt i 2010 om å doble antallet ville tigre innen 2022. Målet ble ikke nådd fullt ut globalt, men den lange nedgangen ble snudd, og flere land doblet bestanden.

Hvilket land klarte å doble tigerbestanden først?
Nepal ble det første landet som doblet bestanden, fra 121 tigre i 2009 til 355 i 2022.

Hvordan overvåker man ville tigre?
Blant annet med viltkamera, som utnytter at hvert individ har et unikt stripemønster, og ved å hente DNA fra avføring. I tillegg gjennomføres systematiske tellinger.

Er det lov å handle med tiger?
Nei. Internasjonal handel med tiger og tigerdeler er forbudt gjennom CITES-konvensjonen, der tigeren står på den strengeste listen.

Hva er et tigerreservat?
Det er et vernet område som er satt av spesielt for å beskytte tigre og byttedyrene deres, med tiltak mot jakt og forstyrrelse. Indias «Project Tiger» omfatter over 50 slike reservater.

Hva skjer med tigervernet etter 2022?
Arbeidet føres videre gjennom Global Tiger Recovery Programme for perioden 2022–2034, med vekt på både flere tigre og større leveområder.