5 populære myter om tigere – og sannheten bak dem

Gjennom historien har det oppstått mange myter om tigere. Ulike kulturer har skapt historier og legender som er fortalt videre i generasjoner, og noen av disse forestillingene lever fortsatt i beste velgående.

Noen myter er ren folklore, mens andre er misforståelser som høres troverdige ut, men som ikke stemmer med det forskningen viser.

Her går vi gjennom fem av de mest utbredte mytene om tigere, og forklarer hva som faktisk er sant.

Myte 1: Tigeren har overnaturlige krefter

Myten: Enkelte legender forteller om tigre med nærmest ubegrensede krefter. Slike forestillinger finnes blant annet i nepalsk mytologi, og lignende historier dukker også opp i kinesisk og koreansk kultur, der tigeren er et sterkt symbol.

Fakta: Tigeren har naturligvis ikke overnaturlige krefter, men den er et usedvanlig kraftig rovdyr.

En tiger kan felle byttedyr som er langt tyngre enn den selv, og den er sterk nok til å dra kadaveret over lengre avstander. Kraftige kjever, muskuløse forlemmer og skarpe klør gjør den til en av naturens mest effektive jegere.

Mytene sier altså mer om hvilken respekt og frykt tigeren har vekket hos mennesker enn om dyrets faktiske egenskaper.

Myte 2: Det finnes helsvarte tigre

Myten: Mange har hørt at det finnes helsvarte tigre et sted i India.

Fakta: Det er ikke påvist noen ekte helsvart tiger. En helsvart pels kalles melanisme, altså det motsatte av albinisme, og en slik ekte melanistisk tiger er aldri vitenskapelig bekreftet.

Det som derimot finnes, er såkalte pseudomelanistiske tigre. Hos disse er de svarte stripene så brede og sammensmeltede at pelsen kan se nesten svart ut, men det oransje bunnfargen er fortsatt synlig mellom stripene.

Disse tigrene er ikke en egen art. De er vanlige bengalske tigre med en genfeil i genet Taqpep. Fenomenet er nesten utelukkende knyttet til ett område: Similipal-reservatet i delstaten Odisha i India. Den isolerte bestanden der har ført til innavl, som øker sjansen for at det recessive genet slår ut.

Myte 3: Hvite tigre kommer fra Sibir

Myten: Mange tror at den hvite pelsen er en tilpasning til kulde, og at hvite tigre derfor stammer fra Sibir.

Fakta: Dette stemmer ikke. Hvite tigre er en sjelden fargevariant av den bengalske tigeren og stammer historisk fra India, ikke fra kalde strøk. Den hvite pelsen har ingenting med kamuflasje i snø å gjøre.

Fargen skyldes en tilstand som heter leucisme, der et recessivt gen reduserer fargestoffet i pelsen. Resultatet er hvit eller kremfarget pels med mørke striper og som regel blå øyne.

Leucisme er ikke det samme som albinisme. En albino mangler alt fargestoff, mens en hvit tiger fortsatt har mørke striper. For at en hvit unge skal bli født, må begge foreldrene bære det samme recessive genet. I naturen skjer dette svært sjelden, anslagsvis rundt én gang per 10 000 fødsler.

De aller fleste hvite tigrene som finnes i dag, lever i fangenskap og er avlet fram gjennom innavl.

Myte 4: Tigre liker ikke vann

Myten: Mange tror at tigre, i likhet med mange andre kattedyr, misliker vann.

Fakta: Dette er feil. Tigre er tvert imot dyktige svømmere og oppsøker gjerne vann.

I varme områder bruker tigeren vann til å kjøle seg ned, noe som er nyttig med tanke på den tykke pelsen. Tigre kan også svømme over elver og mellom øyer, blant annet i mangroveskogen i Sundarbans, der de jakter i et vått landskap.

For tigeren er vann altså ikke noe den unngår, men en naturlig del av leveområdet.

Myte 5: Tigre er ufarlige og oppsøker aldri mennesker

Myten: En seiglivet forestilling er at tigre er helt ufarlige for mennesker, og at de aldri angriper.

Fakta: Dette er en farlig misforståelse. Mennesker er ikke tigerens naturlige bytte, og de fleste ville tigre unngår mennesker og trekker seg heller unna. Men tigeren er et stort rovdyr, og angrep skjer.

Angrep henger ofte sammen med bestemte forhold. Skadde, gamle eller svake tigre som ikke klarer å felle sine vanlige byttedyr, kan i noen tilfeller gå etter lettere bytte. Historien kjenner flere beryktede «menneskeetere», som Champawat-tigeren.

Et spesielt tilfelle er nettopp Sundarbans, der tigerangrep på mennesker er uvanlig hyppige sammenlignet med andre områder. I India dør i gjennomsnitt anslagsvis 35–40 mennesker i tigerangrep hvert år, oftest personer som arbeider inne i skogen.

Konklusjonen er altså nyansert: tigre oppsøker sjelden mennesker, men de er ville rovdyr som skal behandles med stor respekt.

Ofte stilte spørsmål om myter om tigere

Finnes det helsvarte tigre?
Nei, ekte helsvarte (melanistiske) tigre er aldri vitenskapelig bekreftet. Det som finnes, er pseudomelanistiske tigre med brede, sammensmeltede striper, nesten utelukkende i Similipal-reservatet i India.

Er hvite tigre albinoer?
Nei. Hvite tigre har leucisme, en tilstand med redusert fargestoff, men de har fortsatt mørke striper. Albinoer mangler alt fargestoff.

Kommer hvite tigre fra Sibir?
Nei. De er en sjelden fargevariant av den bengalske tigeren og stammer historisk fra India. Den hvite pelsen er ikke en tilpasning til kulde.

Liker tigre vann?
Ja. Tigre er gode svømmere og bruker gjerne vann til å kjøle seg ned og til å bevege seg mellom områder.

Angriper tigre mennesker?
Som regel unngår tigre mennesker, men angrep skjer, særlig fra skadde eller svake dyr og i enkelte områder som Sundarbans. Tigeren er et farlig rovdyr som må behandles med respekt.

Hvorfor har pseudomelanistiske tigre så mye svart?
Det skyldes en mutasjon i genet Taqpep, som gjør at stripene blir uvanlig brede og flyter sammen. Den isolerte bestanden i Similipal har mye innavl, som øker sjansen for at genet slår ut.

Er hvite og «svarte» tigre egne arter?
Nei. Begge er fargevarianter av vanlige tigre, ikke egne arter eller underarter.