Den sibirske tiger – verdens største kattedyr

tiger_liggenndehel_hunn_web

Den sibirske tigeren, også kalt amurtigeren, regnes som verdens største kattedyr.

Den lever i de kalde skogene i det russiske Fjerne Østen og er tilpasset et langt tøffere klima enn de fleste andre tigre.

I denne artikkelen får du en oversiktlig og faktabasert gjennomgang av hvordan tigeren ser ut, hvor den lever, hvor mange som er igjen, og hvorfor forskere ikke lenger regner den som en egen underart.

Nøkkelfakta om den sibirske tigeren

Vitenskapelig navnPanthera tigris tigris (tidl. altaica)
Andre navnAmurtiger
VektHann ca. 180–300 kg · hunn ca. 100–167 kg
Lengde (med hale)Opptil ca. 3 meter
Levealder i det friCa. 10–15 år
LeveområdeRussisk Fjerne Østen, Nordøst-Kina
KostholdKjøtteter (villsvin, hjortedyr)
Vernestatus (IUCN)Truet (Endangered)

Hva er den sibirske tigeren?

Den sibirske tigeren har lenge vært kjent under det vitenskapelige navnet Panthera tigris altaica. Den kalles også amurtiger, etter Amur-regionen der den lever.

Et viktig poeng er at klassifiseringen er endret de siste årene. Etter en faglig gjennomgang i 2017 regnes den sibirske tigeren ikke lenger som en egen underart.

I stedet blir den nå plassert i fastlandsunderarten Panthera tigris tigris – den samme underarten som den bengalske tigeren.

Kort forklart: en underart er en tydelig avgrenset gruppe innen en art. Genetiske studier viste at sibirtigeren ligner mer på andre fastlandstigre enn tidligere antatt, og den regnes derfor i dag som en geografisk atskilt bestand snarere enn en egen underart.

Den sibirske tigeren er også nært beslektet med den utdødde kaspitigeren.

Utseende og størrelse

Den sibirske tigeren har en oransje til rødbrun pels med svarte striper, hvit buk og en kraftigere, lysere og tykkere vinterpels enn tigre som lever i varmere strøk. Den tykke pelsen og et lag med fett hjelper den å tåle streng kulde.

Den regnes ofte som verdens største kattedyr. Som hos andre tigre er hannene tydelig større enn hunnene.

KjennetegnHannHunn
VektCa. 180–300 kgCa. 100–167 kg
Total lengde (med hale)Opptil ca. 3 meterNoe mindre
Levealder (i det fri)Ca. 10–15 årCa. 10–15 år

Det finnes historier om ekstremt store individer på godt over 300 kg, men slike tall er sjeldne og gjelder som regel enkeltdyr i fangenskap, ikke typiske ville tigre.

Den sibirske tigeren er større enn alle andre ville kattedyr. Krysninger mellom løve og tiger, såkalte ligere, kan bli enda større, men dette er hybrider som bare finnes i fangenskap og ikke er en egen art i naturen. Du kan lese mer om liger og tigon i egen artikkel.

Utbredelse og leveområde

Den sibirske tigeren lever i dag først og fremst i Amur-regionen i det russiske Fjerne Østen, særlig i Primorje og Khabarovsk. Et mindre antall dyr krysser grensen til Nordøst-Kina, og noen få kan muligens finnes i Nord-Korea.

Leveområdet består av tempererte skoger med eik, barskog og bjørk. Dette er et kaldt og til dels snødekt landskap, svært forskjellig fra de tropiske områdene der mange andre tigre lever.

En sibirsk tiger trenger store områder med nok skjul, vann og byttedyr for å klare seg.

Kosthold og levesett

Den sibirske tigeren er et rent kjøttetende rovdyr og en typisk bakholdsjeger. Den sniker seg tett innpå byttet og angriper i et kort, kraftig utfall.

Vanlige byttedyr er større hovdyr, blant annet:

  • Villsvin
  • Kronhjort (elg-lignende hjortedyr)
  • Sikahjort
  • Rådyr

Tigeren lever for det meste alene og er territoriell. Hannene har store territorier som de forsvarer mot andre hanner, mens hunnenes områder er mindre og ofte overlapper med en hanns territorium. Sibirtigeren skyr normalt mennesker.

Formering

Drektighetstiden er på rundt 3–3,5 måned. Et kull består vanligvis av 2–4 unger.

Ungene er avhengige av moren de første leveårene og blir selvstendige rundt to års alder. Fram til da lærer de å jakte ved å følge moren.

Bestand og utvikling

På 1940-tallet var den sibirske tigeren på randen av utryddelse, med trolig færre enn 50 dyr igjen i naturen. Takket være vernearbeid, strengere lover mot krypskyting og tiltak for å øke antallet byttedyr har bestanden tatt seg kraftig opp siden den gang.

Russlands tigertelling fra 2022 anslo rundt 750 amurtigre, inkludert om lag 200 unger, i det russiske Fjerne Østen.

Bestandsutvikling – sibirsk tiger

Anslått antall ville dyr i det russiske Fjerne Østen

PeriodeAnslått antall
1940-talletFærre enn 50
2005Ca. 423–502
2015Ca. 480–540
2022Ca. 750*

*Russlands telling fra 2022, inkludert om lag 200 unger. IUCN anslo 265–486 voksne, kjønnsmodne dyr samme år.

Antallet kjønnsmodne, voksne dyr er lavere enn totaltallet. Den internasjonale rødlisten til IUCN anslo i 2022 mellom 265 og 486 voksne individer. Forskjellen skyldes at unger og ungdyr ikke telles med i tallet for voksne, kjønnsmodne dyr.

Trusler mot arten

Selv om utviklingen har vært positiv, er den sibirske tigeren fortsatt sårbar. De viktigste truslene er:

  • Krypskyting og ulovlig handel. Menneskeskapt dødelighet står for en stor del av alle tigerdødsfall. Skinn og kroppsdeler omsettes ulovlig, blant annet til bruk i tradisjonell medisin.
  • Tap av leveområder. Hogst, veibygging og annen utbygging krymper og deler opp skogen tigeren trenger.
  • Mangel på byttedyr. Når jakt reduserer antallet hjortedyr og villsvin, får tigeren mindre mat.
  • Lav genetisk variasjon. Fordi bestanden en gang var svært liten, er det genetiske mangfoldet begrenset, noe som kan gjøre dyrene mer utsatte for sykdom.
  • Skogbranner. Branner ødelegger skog og erstatter den med åpne områder som tigeren unngår.

Vern og bevaring

Den sibirske tigeren står oppført som truet på IUCNs rødliste, og internasjonal handel med tiger og tigerprodukter er forbudt gjennom CITES-konvensjonen.

I Russland har målrettet vernearbeid, strengere straffer for krypskyting og overvåking med viltkamera bidratt til at bestanden har vokst fra svært lave nivåer. Arbeidet foregår i samarbeid mellom russiske myndigheter og internasjonale naturvernorganisasjoner.

Vil du sammenligne med de øvrige tigrene, finner du en samlet oversikt over alle tigerartene på nettstedet.

Ofte stilte spørsmål om den sibirske tigeren

Er den sibirske tigeren verdens største kattedyr?
Ja. Den regnes som det største av alle ville kattedyr. Løve-tiger-hybrider (ligere) kan bli større, men de finnes bare i fangenskap og er ikke en art i naturen.

Hvor mange sibirske tigre finnes det?
Russlands telling fra 2022 anslo rundt 750 dyr, inkludert om lag 200 unger. IUCN anslo 265–486 voksne, kjønnsmodne individer samme år.

Hvor lever den sibirske tigeren?
Hovedsakelig i Amur-regionen i det russiske Fjerne Østen, med et mindre antall i Nordøst-Kina og muligens Nord-Korea.

Hvor stor blir en sibirsk tiger?
Hanner veier vanligvis 180–300 kg og kan bli opptil rundt tre meter lange med halen. Hunner er mindre, rundt 100–167 kg.

Er den sibirske tigeren en egen underart?
Nei, ikke lenger. Etter en faglig gjennomgang i 2017 regnes den som en del av fastlandsunderarten Panthera tigris tigris, den samme som den bengalske tigeren.

Hva spiser den sibirske tigeren?
Den spiser utelukkende kjøtt, særlig villsvin og større hjortedyr som kronhjort, sikahjort og rådyr.

Hvorfor er den sibirske tigeren truet?
Hovedårsakene er krypskyting, tap av leveområder, mangel på byttedyr og lav genetisk variasjon etter tidligere kraftig nedgang.