Javatigeren – den utdødde tigeren som kanskje ikke er helt borte

Javatigeren levde bare på den indonesiske øya Java og regnes i dag som utdødd. Den forsvant i løpet av 1900-tallet, hovedsakelig på grunn av avskoging og jakt.

Men historien er ikke helt avsluttet. Et hårfunn som ble analysert i 2024, har fått noen forskere til å spørre om javatigeren likevel kan finnes fortsatt, selv om dette er omdiskutert.

I denne artikkelen ser vi på hvordan javatigeren så ut, hvorfor den døde ut, og hva det nye funnet egentlig betyr.

Nøkkelfakta om javatigeren

Vitenskapelig navnPanthera tigris sondaica
VektHann ca. 100–140 kg · hunn ca. 75–115 kg
Levde påØya Java, Indonesia
Siste sikre spor1976 (Meru Betiri)
Nærmeste slektningSumatratigeren
StatusRegnes som utdødd (nytt funn omdiskutert)

Hva var javatigeren?

Javatigeren hadde det vitenskapelige navnet Panthera tigris sondaica. Den fantes bare på Java, en av hovedøyene i Indonesia og en av de tettest befolkede øyene i verden.

Den var en av tre tigre som fantes i Indonesia, sammen med balitigeren, som også er utdødd, og sumatratigeren, som fortsatt lever, men er kritisk truet. Etter en faglig gjennomgang i 2017 grupperes alle de tre i sunda-tigeren. Sumatratigeren er javatigerens nærmeste nålevende slektning.

Utseende og størrelse

Javatigeren lignet på sumatratigeren, men skilte seg ut med flere og mørkere striper og et tydelig kinnskjegg. Den var mindre enn tigrene på det asiatiske fastlandet, men noe større enn den utdødde balitigeren.

Som hos alle tigre var hannene større enn hunnene.

KjennetegnHannHunn
VektCa. 100–140 kgCa. 75–115 kg

Da javatigeren døde ut

Hovedårsaken til at javatigeren forsvant, var den kraftige avskogingen på 1900-tallet. Utviklingen var dramatisk: i 1938 var 23 prosent av Java dekket av skog, mens det i 1975 bare var 8 prosent igjen.

Samtidig vokste folketallet raskt. Tigeren ble sett på som en trussel og ble jaktet og forgiftet. I tillegg fikk byttedyrene, særlig rusahjorten, dårligere levekår da skogen forsvant.

På midten av 1950-tallet var det trolig bare 20–25 tigre igjen på Java. Den siste sikre observasjonen, i form av spor, ble gjort i 1976 i nasjonalparken Meru Betiri øst på øya. Arten ble regnet som utdødd fra 1980-tallet.

Kan javatigeren fortsatt finnes?

I mange år har det versert rykter om observasjoner av javatiger, men de fleste har vist seg å være feil, blant annet forvekslinger med javaleopard.

I 2019 ble det funnet et hår på et gjerde i Vest-Java, nær et sted der en person mente å ha sett en tiger. En studie fra 2024 analyserte håret og fant at arvestoffet lignet mest på javatiger.

Funnet vakte stor oppsikt, men andre forskere har senere stilt spørsmål ved analysen, og det er foreløpig ikke bekreftet at javatigeren fortsatt finnes. Indonesiske myndigheter har satt i gang feltundersøkelser med blant annet viltkamera for å lete etter sikre spor.

Javatigeren – tidslinje

ÅrHendelse
193823 % av Java dekket av skog
1975Bare 8 % skog igjen
1976Siste sikre spor (Meru Betiri)
1980-talletRegnet som utdødd
2019Hår funnet i Vest-Java
2024Studie åpner spørsmålet på nytt – omdiskutert

Ofte stilte spørsmål om javatigeren

Er javatigeren utdødd?

Den regnes offisielt som utdødd, med siste sikre observasjon i 1976. Et hårfunn analysert i 2024 har imidlertid åpnet spørsmålet på nytt, men dette er ikke bekreftet.

Hvor levde javatigeren?

Bare på øya Java i Indonesia. Det siste tilholdsstedet var nasjonalparken Meru Betiri øst på øya.

Hvorfor døde javatigeren ut?

Hovedårsakene var kraftig avskoging, jakt og forgiftning, samt at byttedyrene forsvant. Java er dessuten svært tett befolket.

Hva var 2024-funnet?

En studie analyserte et hår funnet i 2019 og fant at DNA-et lignet mest på javatiger. Andre forskere har bestridt analysen, og funnet er ikke bekreftet.

Hva er javatigerens nærmeste slektning?

Sumatratigeren, som tilhører samme gruppe, sunda-tigeren.

Hvor stor var javatigeren?

Hanner veide rundt 100–140 kg og hunner rundt 75–115 kg. Den var mindre enn fastlandstigrene, men større enn balitigeren.

Hva spiste javatigeren?

Den jaktet blant annet på rusahjort, i tillegg til andre hjortedyr og villsvin.