Hvorfor har tigeren striper?

Har du noen gang lurt på hvorfor tigeren har striper og hvordan de blir til? Eller hvorfor andre dyr har prikker, flekker eller spiraler for den del. Tigre har striper fordi de skal gjemme seg bort mellom trærne når de lurer på byttet. Men hvorfor har tigre loddrette striper på kroppen og ikke vannrette? Det er selvfølgelig fordi trær og busker har vannrette stammer. Nå vet vi trolig hvorfor, men ikke hvordan tigre får striper, og hvordan de blir loddrette.Tiger striper og prikker

Ingen mønstre eller striper er helt like

Det karakteristiske stripemønsteret varierer fra dyr til dyr, og fra en side av kroppen til den andre. Ingen tigre har identiske striper. På tigerkroppen er oversiden alt fra rødoransje til okerfarget, mens undersiden er hvitaktig. I tillegg har altså kroppen en serie med striper som enten er svarte eller mørkegrå.

Tiger TuringI 1951 fremsatte britiske Alan Turing, også kjent fra den norske Oscarnominerte filmen The Imitation Game og sentral i knekkingen av kodemaskinen Enigma under andre verdenskrig, en hypotese om mekanismene bak. Teorien hans er både vellykket og elegant. Teorien ble lansert i en artikkel med navn; The Chemical Basis of Morphogenesis. Den er nå blitt så universielt akseptert at den i dag anvendes til mye mer enn bare mønster i hud og pels.

Turings teori er basert på at det er samspillet mellom noen kjemiske stoffer som skaper mønstrene i dyrepelsen. Disse stoffene kalles morfogener, som er gresk og betyr noe som lager form. Det ene av disse stoffene kalles en aktivator, X og det andre en inhibitor, Y. Aktivatoren skrur på de genene som lager farve i cellene, mens inhibitoren skrur dem av. Stoffene X og Y sprer seg under huden i en reaksjons-diffusjonsprosess. En kombinasjon av to grunnleggende lover, hvor fordelingen av stoffene bestemmer hvordan dyret er farvet.

Turing tenkte at mengdene av X og Y varierer i cellene. Naturlovene tilsier at de vil diffundere fra et sted med høy konsentrasjon til et sted med lav konsentrasjon. Etter en stund oppstår det da likevekt når alt er jevnt fordelt. I tillegg er denne likevekten stabil. Gjennom reaksjon kan X og Y produseres eller ødelegges i cellene. Med andre ord kan konsentrasjonen av stoffene også endres.

Det briljante med Turings innsikt var at kjemiske reaksjoner gjør likevekten ustabil. Da kan mønstre dannes. Det betyr at de kjemiske reaksjonene gjør at X og Y ikke fordeler seg jevnt, men i stedet lager strukturer helt av seg selv. Disse kan da komme til uttrykk i form av prikker, striper og spiraler. Dette er også blitt kalt spontant symmetribrudd.

Dette gir altså rom for stor variasjon siden selv ørsmå endringer i de kjemiske egenskapene lager svært forskjellige mønstre. Ser man på dette fra et evolusjonsperspektiv kan man si at naturen har valgt en særdeles enkel mekanisme. Den er felles for mange arter, men dog likevel med mange variasjonsmuligheter ved mutasjon. Dette forklarer hvorfor vi kan ha et enormt mangfold med striper, prikker og flekker. Det finnes merkelige konsekvenser av ligningene til Turing. Det er blant annet påpekt at stripete dyr ikke kan ha prikkete hale, mens prikkede dyr faktisk kan ha stripete hale!

En utfordring med Turings teori om dyremønstre er at det har vist seg vanskelig å finne morfogenene X og Y. Er de hormoner eller andre proteiner? Det eksisterer en matematisk modell som det er et utall observasjoner som støtter nøyaktig, men det spesielle er at det først nylig er funnet fysiske bevis. Forskere har relativt nylig klart å identifisere morfogene som danner karakteristiske mønstre i ganen på mus. Ganske passende skjedde dette i 2012, nøyaktig 100 år etter at Turing ble født. Så er det vel bare et tidsspørsmål før forskere finner enda flere morfogener som plasserer Turings teori på enda fastere grunn. Morfogenteorien regnes også som kimen til senere tiders kaosteorier.

Tiger striper

Vil det finnes tigre med vannrette striper i fremtiden?

Kunne det eksistert en tiger med vannrette striper? Kamuflasjen ville fungert dårlig og bildet over er manipulert, men ifølge en ny studie i tidsskriftet Cell Systems viser matematikken bak stripene at bare en liten endring i modellen får dem til å skifte retning. To amerikanske forskere har tatt Turings teori ett skritt videre og laget en matematisk modell som ikke bare viser hvordan tigerstripene oppstår, men hvordan de får en bestemt retning. I modellen har forskerne beskrevet tre faktorer som påvirker aktivator og inhibitor. Eller med andre ord så dytter de modellen til Turing hit og dit på ulike måter.

Betyr det at vi kan risikere å støte på en mutert tiger med vannrette striper? Det kan forskerne ennå ikke gi noe svar på, og dette er fortsatt bare en matematisk modell. Fremdeles er det ukjent hvilke biologiske prosesser som styrer tigerstripene i riktig retning. Ikke har vi så mange frivillige som kan eller vil spørre tigeren heller.

Tiger striper1

Tigerstaden Oslo

Har du noen gang lurt på hvorfor den norske hovedstaden går under navnet Tigerstaden? For mange virker det jo ulogisk med et stort og eksotisk kattedyr fra fjerne strøk som symbol for Oslo.

Tiger4

Svaret på dette er ikke så komplisert som man kanskje skulle tro. Det finner vi i diktet “Siste sang” som ble skrevet av erkenorske Bjørnstjerne Bjørnson i 1870. Han brukte kallenavnet for å beskrive Oslo som en ubarmhjertig og farlig storby. I dette diktet skildres en kamp mellom en landsens hest og en tiger. Tigeren blir sett på som en metafor for byen, mens hesten er en metafor for landsbygden. Tigeren beskrives som en brutal jeger som angriper hesten. På samme måte kan man da se på “storbyen” Oslo som en brutal jeger som angriper landsbygden.

Tiger1Uttrykket “Tigerstaden” ble altå egentlig brukt for å kritisere Oslo eller Christiania som byen het den gangen. Bjørnson mente at Oslo var en  farlig by som ikke viste  hensyn. I diktet hans heier menneskene på tigeren og liker tigerens angrep på hesten, mens Bjørnson viser medfølelse og sympati for hesten. Knytter vi da hesten og tigeren til henholdsvis landsbygden og byen, kan det tolkes som at Bjørnson  har sympati for landsbygden. Dette er av mange tolket som at han mener Oslo er for kald og har mistet noe av den nærheten man kan finne på landsbygden. Også i dag vil mange juble for hesten på landsbygden mens den kjemper mot tigrene i storbyen.

Tiger2Dette har forandret seg. Det som i utgangspunktet altså var et skjellsord, har etterhvert fått en annen betydning.  I dag er begrepet Tigerstaden positivt ladet. Det forbindes med en dynamisk og internasjonal storby, og byens innbyggere kaller med stolthet Oslo for Tigerstaden. I forbindelse med Oslos markering av år 2000 ble det utplassert flere tigre rundt om i Oslo. Den mest kjente og synlige er tigeren på Jernbanetorget, men også på Fridtjof Nansens Plass foran Oslo Rådhus ble det satt frem en rekke tigerskulpturer.

Når man tenker over det er det ganske pussig hvordan tiden bleker. Det som tidligere var et skjellsord, er i dag en hyllest. Alle ønsker at Oslo skal være en trygg og varm by for de som bor i byen, samtidig som vi også ønsker at den skal være en internasjonal storby som mange vil besøke.

Tiger3For de som kjenner hovedstaden er den full av løver også. Oppkjørselen til Stortinget har fått navnet Løvebakken etter de to løvende som vokter rampene opp til inngangsplatået. Mer om løver og tigre skal vi ta i en senere bloggpost.

Tigerens betydning i østen

Tiger som begrep har ofte vært synonymt med kraft og styrke. Et eksempel på det er uttrykket sterk som en tiger. I kinesisk astrologi er tiger et av 12 stjernetegn. Kinesisk navn er HU, tegnet for mot. Angrepsordren til de japanske pilotene da de angrep Pearl Harbour i 1941 var tora, tora, tora. Det betyr tiger, tiger, tiger.

Tiger

Mytene om tigeren er en stor trussel

Det at tigeren er så myteomspunnet og forbindes med kraft og styrke, er en stor ulempe i bevaringen av tigerbestanden. I Det fjerne østen og Kina er tigeren en nesten mytologisk figur, og tigeren tillegges alle slags helbredende og talismanske egenskaper. Skinnet, tennene, klørne, benene og innvollene er svært ettertraktet på det kinesiske markedet. Vi har tidligere skrevet om hvor utrydningstruet tigeren er. Dagens tigerkrise skyldes økningen i den ulovlige jakten på tigerens kroppsdeler. Denne har vært på et nivå hvor hele reservater er blitt utradert. Dette selv om reservatene i utgangspunktet er etablert for å beskytte dyrene. Forhandlerne av kroppsdeler fra tigeren holder også igjen kroppsdeler, og resultatet av det er at etterspørselen etter fortsatt levende dyr øker i ytterligere grad. I tillegg tvinger klimaendringene folk inn i områder hvor tigrene lever. Dette øker trusselbildet ytterligere med tanke på vern og bestandsopprettholdelse, men det ser nå ut til at de asiatiske landene også ønsker å bevare tigerbestanden.

Bruk av tigeren i østlig medisin

I tradisjonell østlig medisin har tigeren spilt en stor og betydelig rolle gjennom mer enn 1 000 år. På grunn av tigerens enorme styrke og store mytologiske betydning, så tror mange asiater at den også vil kunne hjelpe dem når de selv blir syke og skrøpelige. Kroppsdeler fra døde tigere brukes derfor til å kurere og behandle en rekke symptomer. Etterspørselen har naturlig nok økt i takt med befolkningsøkningen i Det fjerne østen. Dette til tross for en rekke tiltak for å motvirke en slik utvikling. Det finnes nærmere 11 000 tradisjonelle østlige medisiner som brukes til å behandle ulike lidelser og sykdommer. Behovet for alternativer er derfor skrikende, siden mange av ingrediensene er i ferd med å gå tapt.

chinesemedicine

Av kroppsdeler fra tigeren som brukes i tradisjonell østlig medisin benyttes klørne som et sedativ mot søvnløshet. Mot feber brukes tennene, mens snutelæret brukes når overfladiske sår og bitt skal behandles. Tannverk behandles med værhårene, mens epilepsi og malaria behandles med øyeeplene. Til behandlingen av hudlidelser brukes halen. Penis brukes som et afrodisiakum, mens gallen brukes til å behandle meningitt og hjernerystelser. Fettet brukes til å behandle spedalskhet og reumatisme. Skjelettet brukes blant annet til å lage en antiinflammatorisk droge for behandling av reumatisme og ulike giktformer, slapphet, stive ledd, hodeverk, paralyser i rygg og legger, dysenteri med mer. Til behandling av latskap og kviser brukes hjernen. Av  andre mer spesielle ting kan det også nevnes at ekskrementer brukes til å behandle verkebyller og hemoroider, samt til å kurere alkoholisme.

Om noe av dette fungerer er vel mer åpent, men så lenge folk tror på det og etterspørselen holdes oppe, så utgjør det en stor trussel mot tigeren. Med alternative behandlingsformer og medisiner ville jakten på tigerens kroppsdeler minke og dermed ville det hjulpet mye på utrydningstrusselen.

 

 

 

Tigere i dyrehager

Det er ulike meninger om det å ha tigere i dyrehager, noen mener at det ikke er riktig å ha dyr i fangenskap, og andre mener at det er viktig at man har tigere i dyrehager for å bevare bestanden. Vi skal nå snakke litt om akkurat dette temaet.

tiger i dyrepark, tigercity.no

Viktig å behandle tigrene bra

Først og fremst er det viktig å presisere at de fleste dyrehager behandler sine dyr veldig bra, og sørger for at de har et så stort område som mulig å bevege seg på og at de får mat som er best tilpasset deres behov. Men det er dessverre noen dyrehager som behandler dyrene på en utrolig inhuman måte, noen dyrehager har en praksis hvor de bedøver dyrene, slik at mennesker kan komme nært på de, dette er ikke optimalt for dyrene velvære og helse. Den største ulempen ved å ha ville dyr i dyreparker er at dyrene oppholder seg i unaturlige boforhold, og at de ikke får utøve seg på den måten som er mest naturlig for deres oppførsel. Alt dette gjelder også for tigere som oppholder seg i dyreparker verden rundt.

Bevaring av tigeren

Tigeren er som kjent utrydningstruet, og ved å ha de i fangenskap i dyrehager verden rundt, vil dette hjelpe med å bevare bestanden og sikre fremtiden for flere tigerarter. Men hva med levevilkårene? Det vil jo være for det beste at tigere oppholder seg i områder som er naturlige for dem, dette er særs viktig for å utvikle deres jaktinstinkter. Men dessverre er tigere ofre for krypskyttere, som ferdes i tigerens naturlige habitat. tre tigere, tigercity.no

Forskning og undervisning

En annen fordel med å ha tigere i fangenskap er at man har muligheten til å forske på dette unike kattedyret, og lære mer om hva man kan gjøre for å sikre tigerens fremtid. En annen flott fordel er at mennesker får er nærmere og bedre forhold til tigeren. Det at man kan se en tiger på nært hold, få kjennskap til tigeren, vil muligens forbedre tigerens rykte, og man vil få et personlig forhold til tigeren. Da vil kanskje flere mennesker bry seg mer i kampen for å sikre tigerens fremtid, og kunnskap og informasjon om at tigeren er utrydningstruet vil spres, og flere mennesker vil kjempe for å sikre dens eksistens. Men dette har et stort men. Det har vært tilfeller hvor besøkende i dyrehagene har mishandlet tigrene på det verste, blant annet ved å kaste ting på de. Noe annet som er negativt, er at man blir egentlig ikke 100 % kjent med tigere ved å observere de i dyrehager. Dette fordi de ikke oppfører seg på den måten som er mest naturlig for de, fordi de ikke kan utfolde seg på en mest naturlig måte når de er i fangenskap.

Tigere på sirkus

Beklageligvis er det fremdeles sirkuser som bruker tigere som underholdning. De blir da ofte bedøvet og temt til det ugjenkjennelige. De må også gå gjennom ulidelige reiser, og lange transportetapper – som kan i verste fall kan være dødelig. Takk og lov blir nå kunnskapen om dyr på sirkus bedre, og flere og flere land forbyr nå å ha dyr på sirkustigere på sirkus, tigercity.no

Hva med tigerens rettigheter?

Dyr har ikke samme rettigheter som mennesker, og det finnes ennå ingen konvensjon som handler om dyrs rettigheter, likt FNs menneskerettskonvensjon. Allikevel må man påstå at dyr skal ha rett på grunnleggende rettigheter, som det å ikke oppleve tortur og at de skal behandles på en human måte. Men dyrs rettigheter er noe annet enn menneskers rettigheter. Mens man som menneske har rett på å leve i sikkerhet, ha tilgang på husly og mat, har dyr andre behov. Dyr har behov for å leve i sitt naturlige habitat, og å oppholde seg i områder hvor de kan jakte og leve på den måten som er best for deres instinkter og væremåte. Så man kan argumentere for at å ha tigere i dyrehager virker mot hensikten, siden dyrene allikevel ikke kan få utfolde seg på den måten som er best for de.

Konklusjon

Man kan egentlig ikke konkludere for eller i mot når det kommer til tigere i fangenskap. Det viktigste argumentet for å ha tigere i fangenskap i dyrehager er å sikre dens fremtid, og å sørge for at de ikke blir utryddet. For dessverre er det slik at tigere som lever i det fri er svært utsatt for krypskyttere og at deres levegrunnlag forsvinner på grunn av økende befolkningsvekst. Det er også positivt at tigeren lever i et trygt område, slik at de kan føde tigerunger, og at disse tigerungene er trygge i deres første levedager. Når det kommer til tigere i sirkus er det en generell konsensus om at det ikke er greit, og det er mange dyrevelferdsorganisasjoner som kjemper for å forby dette verden rundt. Det beste for tigrene er om de kunne leve i det fri, uhindret og utenfor fare for å bli drept av krypskyttere. Men da det ikke er sånn per dags dato, må man belage seg på å ha tigere i dyrehager en god tid fremover.

 

 

Dette spiser tigeren

Tigeren er et rovdyr, og jakter helst om natten. Dette er et dyr som er svært flink til å jakte, og kan vente i timesvis på å fange sitt bytte. Og når den er klar til å angripe, da er den som regel suksessfull. Under kan du lese mer om hva tigere spiser og hvor de finner sin mat. 

Tre tigere som mest sannsynlig ikke spiser hverandre
Tre tigere som mest sannsynlig ikke spiser hverandre

Tigeren regnes som en av verdens beste jegere, og deres instinktive kattereflekser gjør at de er en av de dødeligste vesene på jorden. De kan løpe så fort som 80 km/t, og kan ranke ut de fleste andre dyr på jorden når det kommer til å hoppe. Hva de spiser, er litt forskjellig, avhengig av hvor på jorden er bosatt. For eksempel vil sibirtigeren spise mye av villsvinskjøtt, siden det er mye villsvin der den sibirske tigeren oppholder seg. Hvis dette ikke er mulig, vil de spise andre dyr som er tilgjengelig, som rådyr, gaupe, elg og hvis nøden er stor, bjørn. Hvis ingen av disse matkildene er mulig å oppdrive, kan den sibirske tigeren også mette seg på for eksempel kaniner, gnagere og fisk.

Malaysiatigeren kan klare å fange det meste som er i dens rekkevidde, som for eksempel baby-elefanter og Malayabjørner.

Tigeren kan spise opptil 40 kg kjøtt under ett måltid.

En malayabjørn, eller Sun Bear som det heter på engelsk
En malayabjørn, eller Sun Bear som det heter på engelsk

Foring av tigere i dyreparker

Tigere er avhengig av å jakte av og til for å sikre deres jaktegenskaper og instinkter. Derfor har de som passer på tigrene i dyreparken en utfordring når det kommer til  å fore tigere som er plassert i dyreparker verden rundt. De må først og fremst passe på at tigere får samme næring som de hadde fått ute i naturen, og at den maten de får er blitt gitt gjennom at de har jaktet på den selv.

Utdypende informasjon om Bengaltigeren

Vi har tidligere skrevet kort om bengaltigeren, og har nå fått forespørsler om å skrive mer utdypende om denne tigerarten, så her kommer det:

bengaltiger, tigercity.no
Portrettbilde av begaltigeren

Bengaltigeren, eller Panthera tigris tigris som den heter på latinsk, som vi skal ta for oss her på tigercity. Takk og lov har vi faktisk nylige data om denne tigeren, siden bengaltigeren ennå ikke er utdødd. Dessverre er den utrydningstruet, slik de fleste nålevende underarter av tigere er. Du vil finne bengaltigeren hovedsakelig i India, men det eksisterer også et lite antall bengaltigre i Nepal, Bhutan, Bangaladesh, Myanmar og noen steder i Kina. Den trives både høyt oppe i fjellene og i tropiske omgivelser som regnskog.

4 av 10 tigerarter er nå utdødd, mye grunnet jakt og avskoging. Bengaltigeren er i stor fare for å bli utryddet, selv om det er programmer igangsatt for å sikre dens eksistens. Inntil 1970-tallet, kunne man jakte på bengaltigere, men dette stoppet takket være den tidligere statsministeren Indira Gandhis arbeid med å stoppe dette med «Prosjekt Tiger». Nå vil du finne 60 % av alle bengaltigere i India. I 2010 anslo man at det var cirka 1700 bengaltigere i India, med 440 i Bangladesh, 155 i Nepal og 75 i Bhutan – noe som er ganske nedslående antall. Dessverre finnes det ingen data på bestanden i Kina.

Bengaltigerens utseende

Bengaltigeren kalles også for Royal Bengal tiger, muligens på grunn av dens rojale fremtoning. Hannbengalen kan bli så mye som 2 til 3 meter lang, og veie opptil 200 til 300 kg. Mens bengaltigerens kvinnelige motpart, kan bli så mye som 2,6 meter lange, og veie rundt 100 til 180 kg. De er kjennetegnet av den korte pelsen og har en rød/oransje-farget pels, og stripene er tynne og er svarte, brune eller mørkegrå. Det finnes også bengaltigere med hvit pels, disse ligner mye på albinoer, men er ikke det. Gyllen bengaltiger finnes også, og har som navnet tilsier, en lysere og mer gylden oransjefarget pels.

Hvit bengaltiger
Hvit bengaltiger

Jaktmetode

Kjært barn har mange navn, sies det – og dette kan med rette sies om bengaltigeren. For et annet kallenavn på den, er indisk tiger. Dette er den mest vanligste tigerarten, og rundt halvparten av alle tigerarter er bengaltigere. Denne arten anses for å være svært aggressiv, og lever i isolasjon fra andre tigre. De jakter om natten, og kan vandre i milevis for å jakte på sitt bytte. Deres viktigste næringskilder er bøffel, mindre elefanter og neshornkalver. Bengaltigeren er en ekstremt dyktig jeger, og kan ligge og vente i timevis for å fange byttet. Det anslås at de kan spise så mye som 27 kg på ett måltid.

bengatigeren jakter, tigercity.no
Bengaltigeren på jakt

Bengaltigerens fremtid

I 1972 ble «Prosjekt Tiger» lansert av den tidligere indiske statsministeren Indira Gandhi, for å sikre tigerens fremtid i India, for godt. Dessverre er det slik at den indiske befolkningen har vokst i takt med årene, og dette har truet bengaltigerens levevilkår. Krypskyttere jakter fremdeles på denne tigerarten, da flere deler av tigerens kropp selges for høye priser på det svarte markedet. Indiske myndigheter har opplyst at de bruker om lag 75 millioner amerikanske dollar på å beskytte tigeren, men noe usikkert er det om dette hjelper. Det man kan gjøre her hjemme i Norge er å støtte opp om naturvernorganisasjoner som WWF, som har et omfattende prosjekt på gang for å redde tigeren.

Indira Gandhi med en tigerunge
Indira Gandhi med en tigerunge

 

Javatiger

Svart/hvitt bilde av jaavtigeren.

Javatigeren – borte for godt 

Vi har tidligere tatt for oss andre tigerarter, og skal i dag ta for oss javatigeren. I likhet med balitigeren og kaspitigeren, er javatigeren dessverre utdødd. Som navnet tilsier levde den på den indonesiske øya, Java. Øya er en av hovedøyene i det asiatiske landet Indonesia, med 17 508 øyer, er Java en av de største, og den mest befolkede øya i verden.

Kort innføring om javatigeren

Javatigeren hadde mange likhetstrekk med Sumatratigeren, men den skilte seg allikevel ut med litt flere striper som hadde mørkere farger og et iøynefallende kinnskjegg. Den var også litt mindre i størrelsen i forhold til andre tigere – en hunntiger veide rundt 70-90 kg og en voksen hann veide gjerne rundt 95-125 kg, noe som er lavere enn en normal tiger.

Den siste gjenlevende javatigeren ble observert på slutten av 1970-tallet, og man regner med at de ble utdødd for godt på tidlig 1980-tallet. Man tror at mye av årsaken til javatigerens utryddelse var den kraftige avskogingen som foregikk på 1900-tallet. For å sette det litt i perspektiv: I 1938 besto Java av 23 % skog, men i 1975 var det kun 8 % igjen av øya som var dekket av skog. Befolkningsveksten hadde økt betraktelig dette århundret, og menneskene på øya så på javatigeren som en plage, så den ble jaktet på. I tillegg til at javatigeren viktigste kilde til næring, rusahjorten også opplevde dårlige levegrunnlag på grunn av avskogingen, bidro det til at javatigerens levegrunnlag sank dramatisk.

4 av 10 underarter av tigere er nå utdødd, det det har versert rykter om observasjoner av javatigeren, men det kan nok avkreftes. Tigerens fremtid er usikker, og det har blitt satt i kraft flere tiltak for å sikre at dyrearten ikke blir utryddet.

Hvis du vil hjelpe å redde tigere som står i fare for å bli utryddet kan du gjøre det ved å bli tigerfadder hos WWF.

Bali Tiger

 

Bali Tiger drawing:WWF/Helmut Diller/WWF

Vi skal idag ta for oss nok en underart av tigere, dessvere en art som er utdødd. Denne arten fikk navnet Bali tiger, “harimu Bali” på Indonesisk eller “samong” i Bali. Dette var som navnet tilsier, en art som ble oppdaget i Bali, en indonesisk øy. Dette er faktisk en av hele tre ulike underarter av tigere som ble funnet i Indonesia, hvor de to andre er Sumatra tigeren som idag er utrydningstruet og Java tigeren som er utdødd.

Kjennetegn og fakta om Bali tigeren

Dersom en skulle ha sammenlignet Bali tigeren med andre underarter, vil en raskt kunne se at Bali tigeren hadde en kortere pels. Samtidig var den også en mørkere oransje farge som var dypere og hadde samtidig mindre striper enn andre arter. Det som var veldig unikt med Bali tigeren var at den også kunne ha noen små mørke prikker mellom stripene. Andre kjennetegn på deres pels var at den hvite pelsen på magen deres ofte så lysere ut enn på andre underarter på grunn av den mørkere fargen de hadde. Denne hvite pelsen hadde også en mer markert linje langs skillet.

Det mange ikke vet om Bali tigeren er at den var den minste av ni underarter, en hunn veide vanligvis mellom 65 og 80 kg mens en hann kunne veie mellom 90 og 100 kg. Det er også hannen som kunne bli lengst og målte ofte opp til 230 cm inkludert halen, hunnen kunne måle opp til 210 cm med halen.

Den siste Bali tigeren noen gang registrert var en hunn som ble skutt vest i Bali den 27. september i 1937. Det er derimot antatt at det var noen flere av dem som overlevde og levde inn i både 40-tallet og 50-tallet.

Kaspitiger

Kaspitigeren er dessverre en av de artene som er antatt til å være utdødd og derfor blitt markert som “EX”. Denne arten tiger var kjent under flere andre beskrivelser og noen av disse var turantiger eller persisk tiger, navn som selvsagt ble skapt på grunn av områdene en kunne se denne tigeren på.

Utdødd på 70-tallet


Da denne tigeren sist ble observert var det på midten av 70- tallet, nærmere bestemt i perioden mellom 1972 og 1976. Da var det blant annet en forsker som gikk ut å sa at han antok at det var mindre enn 100 av Kaspitigerne igjen ute i naturen. Dette er derimot ikke noe som er helt sikkert da det ikke finnes noen bevis. Derfor er det andre som har andre påstander om når arten ble utdødd. Noen sier at den døde allerede på 50-tallet mens andre sier at den siste ikke ble fanget før i 1997 da det skjedde i Afghanistan.

Likevel er det fortsatt noen rapporter som kommer inn om mennesker som påstår å ha sett tigeren ut i det fri i Turkmenistan og i Afghanistan. Da dette ikke har kunnet bli bevist på noen måte har eksperter måttet velge å se på dette som oppspinn.

Kaspitigeren


Kaspitigeren var en stor og flott tiger som på mange måter kunne ligne på bengaltigeren. Dette kom av deres like farger i pelsen og lignende markeringer, i behåringen lignet den derimot mer på sibirtigeren. Noen sier at Kaspitigeren også kan ha overlevd i Tyrkia, men dette er heller ikke noen påstander som er verifisert.

4 av 10 underarter av tigere utdødd

Vi har i løpet av en rekke ulike artikler oppgitt spennende informasjon om alle de ulike tigerartene som lever den dag i dag, spredd rundt i verden. Det finnes derimot en rekke andre tigere som dessverre har blitt utdødd i løpet av årene. At mennesker kan sine fakta om disse dyrene er derimot minst like viktig og ikke minst spennende som å vite fakta om nålevende tigere. Derfor tenkte vi hos TigerCity at vi også skulle oppgi informasjon i form av ulike artikler av de utdødde artene av tigere.

Mennesker har oppdaget 10 underarter av tigere, hvor det finnes en som for lenge, lenge siden ble utdødd. Resten av de ulike artene klarte seg og overlevde helt frem til midten av det 20. årundre. Nå er derimot tre av disse artene også antatt utdødd og det er disse som vi skal fortelle om her hos oss. Disse tigerene kommer fra eksotiske og fjerne land som Sibir, Afghanistan, Iran, India, Kina, Bangladesh og Sør-øst Asia. Dette inkluderer også tre Indonesiske øyer og disse tigrene står også ansikt til ansikt med realiteten om at de også snart kan bli helt utryddet.

Ved besøk hos oss i TigerCity kan du lese og lære mer om alle de ulike artene av tigere. Vi holder nemlig foredrag om alle de ulike artene, så du har muligheten til å høre med om akkurat den arten du måtte være interessert i. Dette er en gylden mulighet for ulike klasser og skoler til å besøke oss som en lærerik opplevelse. For de som er interessert i et lenger besøk hos oss kan vi også sette opp tilpassede omvisninger med opptil flere foredrag på en og samme tid.